Tirsdag 18. nov

Her sitter jeg syk og synes egentlig ganske synd på meg selv. Sykdommen kommer når det minst passer seg. Til helgen har jeg planer om å dra til Hamar, og tiden nå burde egentlig bli brukt til å lese til eksamen. Men etter 5 min her er jeg helt skutt igjen, og sofaen kaller….

Mens jeg er syk får jeg masse tid til å kunne fundere over ting. Ja, jeg er nemmelig inne i en slik periode at agility er faktisk ikke like gøy lenger..  Er det Karoline som skriver dette tenker du som kjenner meg sikkert, og ja, det er faktisk det… Jeg vet jo at med agilitysporten følger det også endel opp – og nedturer, men skulle ønske jeg snart fikk litt medvind. Det går faktisk litt ut over motivasjonen min. Selvom jeg sitter her å egentlig bobler over av lyst til å ville konkurrere, så har jeg ikke den gnisten når jeg tar med meg Gipsy. Det var noe annet med Kera liksom.. Hun visste jeg hvor jeg hadde og gjorde jeg jobben min så kom vi som regel feilfrie i mål. Selvom det var mye jeg irriterte meg over med henne også – neida, jeg har ikke glemt det. Hadde jeg fått Gipsy litt mer på landjorda – ikke fult så mye gneldring og koking, og at hun begynte å løfte disse bena sine litt mer, så hadde dette også sett litt lyst ut.

Men den tid kommer vel også, håper jeg…. Vi tar nå en pause fra treningen (av ulike grunner) og håper motivasjon og gnisten er tilbake om noen uker!

Søndag 16. november

På fredag var jeg på Rykkinnfest hos Malin. Veldig koselig:) Dette er jo noe som bør gjentas!

Ellers er kloen til Gipsy så og si bra igjen. Hun har enda sokk på benet når vi er ute, men vet ikke om det egentlig hadde vært nødvendig lenger, men gidder ikke ta noen sjanser. Det som er irriterende er at når hun løper så detter den sokken ganske fort av…. Hvert fall under agility trening og slik aktivitet.

På treningsfronten går det litt opp  og ned. Føringsmessig synes jeg hun er meget bra nå, hun følger meg godt – kanskje litt for godt noen ganger. Hun er som en klegg… Det negative er at hun har begynt å slurve litt med hoppingen sin. For henne er det viktigste at det går fortest mulig, og om det resulterer i at en pinne detter, så bryr hun seg vel egentlig lite. Selvom man kan (faktisk) se på henne at hun vet det ikke er riktig… Men løsner vel dette og får jeg håpe.

Det virker som det er den store valpetiden nå. Føler alle kjøper seg valper… Jeg blir igrunn meget valpesyk selv. Må si at lysten på en liten BC er ganske stor ja… Men får nok bare smøre meg med tålmodighet å vente et par år til hvert fall.. Gipsy blir jo bare bedre og bedre så.. man kan jo ikke alltid både få i pose og sekk, selvom jeg skulle ønske det.

Vel, dette ble et innlegg egentlig bare med svada;)
egentlig burde jeg vel sittet og lest til eksamen nå, men motivasjonen min er under null for tiden… Ikke akkurat det beste tidspunktet å få det på nå. Eksamen får bare gå som den går… Missunner de som går på noe som virkelig interesserer dem….!

Til helga blir det heller ingen lesing, da skal nemmelig Jorid, Gøril og jeg oppover til Hamar og BARE kose oss og ha det gøy:) Gleder meg!

Dum klo

Da har frøken uforsiktig greid å skade seg igjen. Denne gangen var det en klo som måtte bøte med livet… vel, fult så ille ble det ikke, var heldige med den. Forrige torsdag morgen oppdaget jeg at hun slikket unormalt mye på benet, og fant ut at hun hadde revnet litt av kloa. Vel, tenkte jeg… Ikke mye annet å gjøre enn å reise til veterinær og “frivillig” legge igjen noen av pengene mine hos dem.

Da vi kom dit ble vi ventende lenge da de måtte uføre en akutt opperasjon. Da vi omsider kom inn ble hun lagt i narkose, og den løse delen måtte fjernes. Må si at det er ikke det morsomste jeg vet å se hunden min ligge slik, helt neddopet…. Men heldigvis ser man hunden puste. Hun brukte litt tid på å våkne etter narkosen igjen, men kom seg omsider på beina og vi trasket ut av vet. kontoret. Gipsy virker frisk og rask, men hun hadde nok da bare fått noen ekstra krefter, for UT av det kontoret ville hun fort som fy!! Der liker hun seg hvert fall ikke… Da vi kom hjem greide hun så vidt å gå fra bilen og inn i huset, men opp trappa måtte jeg løfte henne. Det var da jeg skjønte hun hadde spilt litt, for hun var ikke spesielt våken;o) rett innenfor døra la hun seg, og der lå hun. Da bar jeg henne inn på stuegulvet mitt, og der sov hun søtt. Og det kan vel sies hun sov omtrent resten av hele den dagen/kvelden. (Deilig med en slik rolig hund;) Det er ikke hverdagskost for meg, hehe)

Nå skulle jeg egentlig vært på trening, men valgte å droppe det idag da jeg vet hva slags hemninger hun har. Altså INGEN! Selvom vet. sa vi kunne trene, så tror jeg jeg gjorde det best i det slik.

I morgen blir jeg stor jente – 20 år. Huff som tiden flyr. Husker selv da jeg var yngre så synes jeg 20 åringene var store!!! De var jo voksne! vel…. kan vel ikke si jeg ser på meg selv som voksen enda???? Hmm Får se, kanskje det skjer noe drastisk noe i morgen!? En forvandling? The time will show;)

Utfordring

.. fra Marianne, http://www.bissevov.no:80/, og jeg gjør mitt beste:
Reglerna är följande:
• Länka den som utmanat dig och sätt in dessa regler på din blogg.
• Berätta 7 saker om dig själv, både alldagliga och knäppa.
• Utmana 7 st i slutet av inlägget genom att nämna deras namn och länka till dem. Låt dem veta att de blivit utmanade genom att lämna en kommentar i deras blogg.

1. Kunne ikke klart å leve uten hund – min trofaste venn
2. Er en smule rotete når det kommer til badet, skrivebordet mitt osv
3. Er et utrolig konkurransemenneske! Jeg bare elsker å vinne! ;o)
4. Jeg sender alt for mye sms (tlf-regningene blir dyre…)
5. Jeg er perfeksjonist, og gir meg ikke før jeg får det til.
6. Jeg er en målbevisst person
7. Jeg er stort sett en blid person, hvor smilet sitter forholdvist løst:)

Sender denne utfordringen videre til: Nina, Beate, Kari, Ida, Aileen, Elin og Annikken