Ikke mye nytt å fortelle. Treningene går veldig bra om dagen. Gipsy er ordentlig på nett, og det er artig å gå agility! 
Da håper jeg vi klarer å fortsette denne bølgen på konkurransene også………
ellers leser jeg til eksamener. Det er ikke noe gøy at det gjør noe, og stoffet er pyton!! Blir spennende å se om jeg kommer levende igjennom dette. Andre eksamen på 1 uke i morgen, og så er det helg! Ser jeg virkelig frem til.
God 17. mai folkens!
Her kan dere se noen av løpene til Gipsy og meg fra Sande. Dessverre (og selvfølgelig), ble ikke mitt beste løp – da jeg vant CERT – filmet….
Endelig klaffet det for Gipsy og meg. Herlig følelse!! Kom i mål feilfrie i agilityen, og det resulterte i 2. plass (kun slått av Eddie) og Cert:) Weeeee!
Da var det tid for årets første landslagssamling på Moelv. Etter 3 dager med trening, teori osv, har det vært deilig å tilbringe mesteparten av tiden i dag på sofaen… Jeg og Aileen delte hytte, og vi hadde det veldig koselig! (synes hvert fall jeg)
Så tilbake til samlingen… I løpet av 3 dager så har det blitt litt teori, men mest trening – eller rettere sagt; banegjennomkjøring. Noe som kanskje resulterte i litt lite trening, da man ofte måtte rett ut om man disket. Poenget med dette var vel å sette ett ekstra press på oss. I tillegg hadde vi ett par lagkonkurranser osv. Det jeg har lært aller mest er at Gipsy husker faktisk ikke det hun kan på trening hjemme (rykkinn), når hun kommer i slike settinger… Så ja, kan godt innrømme at endel frustrasjon hos meg har oppstått.. Startet første dag med masse tyvstart, men etter jeg bestemte meg for at dette ikke skal være lov, løsnet det heldigvis, og ting ble som det er på trening. Men mine korte, flotte svinger og førevare hund var ikke alltid tilstedet under samlingen. Det samme gjelder det å IKKE rive pinnene…. Dette er noe hun ikke har gjort på veldig lenge, mens her datt både 3 og 4 pinner.. Jaja, man får ta det med som en erfaring rikere, og nå vet jeg hvertfall hva jeg må trene videre på. For jeg vet jo at hun KAN, men vi må nok bare terpe enda mer, og jobbe enda mer med at det er faktisk jeg som bestemmer på banen, og ikke hun..
Men fin konkurransetrening for min del – Ja, Gipsy er en smule blond, og hun har dermed vært på konkurranse i 3 hele dager til en hver tid..
For ikke å svartlegge alt for Gipsy, så har vi også hatt noen fine kombinasjoner, men det er lett å tenke på det man ikke er fornøyd med – noe som gir feil fokus…! De to siste hopp-banene vi gikk tirsdag gikk rett flott! Siste bane mot rekrutten gikk Gipsy egentlig feilfritt og bra, men med en sliten fører som ikke oppfattet at hun gikk mot riktig tunellinngang ble det dessverre en vegring. Her var det trepinner og ikke plastikkpinner… Jeg vet hun går MYE bedre på trepinner, for da slurver hun ikke. Men det er ingen unnskyldning, hun skal jo uansett ikke rive. Allikevel skulle jeg ønske at det kunne blitt gjort en standard på hoppepinnene, at de skal være av et visst materiale med samme størrelse. Men, det blir vel bare i mine tanker..
Og til slutt vil jeg ta med at fysisk oppvarming av føreren ble også gjennomført to av dagene – veldig bra! Og det burde absolutt bli omgjort til en tradisjon. I tillegg synes jeg slike konkurranser er kjempe morsomt, da våknet konkurranseinnstinktet virkelig til livet!!
Ikke mye nytt å skrive om egentlig.. Ting går i det samme gamle. Gipsy har hatt noen fine treninger, og noen som har vært preget av mye stress. Tror ikke det å trene inne i en hall er det mest ideelle for henne. Og hestemøkk er jo bare vanvittig godt – hilsen Gipsy! Så vi gleder oss til snøen smelter, og vi kan flytte ut igjen. det skal blir så deilig! Endelig er gårdsplassen blitt bar, så noen økter får jeg tatt her:) Idag hadde jeg en flott økt med en flink Gipsy:) i tillegg “hjalp” – les: jeg trente en BC til en venninne:) artig:) Den kan bli spennende å følge videre.
En stund til neste offisielle konkurranse nå, men har meldt oss på Stovners uoff. 29.mars, for å få litt konkurranse erfaring.
Første landslagssamling blir 5. – 7. april på Moelv. Kan bli spennende det! 3 dager med masse trening. ser frem til å se hvordan Gipsy takler dette. Jeg tror det skal gå bra, og den hallen har jo et veldig bra dekke. Så gleder meg. Det at Aileen og jeg skal dele hytte gjør det jo ikke mindre kjedelig – kan bli noen artige samtaler:D
Vel, på tide å komme seg avgårde nå kanskje… Men helt til slutt: Hva skal man med gutter.,…?? Alt de gjør er jo å lage trøbbel…. Vel.. Den som kan gi meg et fornuftig svar på dette fortjener en stor stjerne i taket..! men slapp av, tror nemlig det ikke finnes noe fornuftig svar………
Tja, hva skal man si? Ikke helt etter min plan kanskje…. Banene var ikke “skapt” for Gipsy akkurat. Ble dessverre noen riv – og disk….. Endel er min feil, jeg vet det… OG jeg vet hva jeg må jobbe med. Er ikke det fint? Selvom jeg kanskje ikke vet helt hvordan jeg skal komme i mål på det jeg vet jeg må jobbe med… Det er kanskje ikke fullt så bra… Jeg må nok bruke de små grå litt nå en periode å tenke ut noe lurt – med tanke på både Gipsy og meg..
Synd jeg ikke får vist hva vi er gode for.. Ja, for det kan dere nemmelig få se på trening. Men man blir ikke mester av å bare være det på trening har jeg skjønt. Grunnen til den store forskjellen fra trening til konkurranse skyldes noe Gipsy, men mest av alt meg… Hvor er gløden, “stålblikket”, roen osv osv. som jeg hadde da Kera og jeg var på topp…..??
Vel, snurr film. Og IGJEN så er ikke mitt beste løp blitt filmet. Agility 3 er jeg meget fornøyd med handlingsmessig!! Men det får dere dessverre ikke sett – hvis ingen andre har filmet meg..?
Hvis Timbuktu har rett – så løser deg seg visstnok til slutt! ……
“Det kommer ordna sig, det gör det alltid
Jo, det löser sig, så brukar allt bli
det kommer fixa sig till slut
det är inget tvivel om, fast nu känns skiten sur
och flera mil ifrån, det ordnar sig… “
Idag har jeg og Gipsy hatt en lang økt med trening i gårdsplassen, og jeg må bare få si det; Gud å flink hun var idag!!
Skikkelig morsomt! Jeg tok ut 3 hinder – man får gjort mye med det også (Grunnen til bare 3 er vel heller at mine pinner ligger nedsnødd, så hadde bare 3 ekstra).
Jeg satte opp litt ekle vinkler som vi ofte sliter med. I tillegg trente vi på “ut” og mellom. + mye, mye mer!
Og hun fulgte veldig bra! og best av alt; Hun rev minimalt!!! og de rivene som kom var vel igrunn helt og holdent min feil. Hun hadde bare ett par slurveriv på slutten av treninga.
Synd jeg ikke filmet dette, for det hadde vært artig og sett i ettertid. Kanskje finne ut hva jeg gjør da ting går riktig også.. ja, for det er jo nemmelig slik at vi er flinke til å studere hvorfor ting går galt (Dog dette er viktig med tanke på å forbedre seg), men av og til har vi også godt av å se på det som går bra. For det første øker dette vår selvtillit. Vi vet jo at det er meget lite som skal til før vi svever mellom himmel og helvete følelsesmessig innen denne sporten.. (satt litt på spissen). Og selvtillit er et viktig stikkord med tanke på og lykkes! Jo mer tro man har på seg selv og det man driver med, jo større sannsynlighet er det for at man gjør det bra! Slik er det bare. Det er vel ikke til å stikke under en stol at vi agilitymennesker – hvert fall som satser høyt – er noen nokså egoistiske mennesker! … Men slik er det jo ikke bare innen agilitysporten. Dette gjelder alle type idretter som drives på høyt nivå! Ingen kan komme å prøve å innbille meg at ikke Ole Einar Bjørndalen er en egoist!
Ordet egoist blir jo oftest omtalt som et negativt ord, men i flere sammenhenger så er det jo slettes ikke negativt! Se innen sporten, de beste idrettsutøverne har et snev av egoisme i seg – De vil OG tror de er best! – Men hadde man ikke hatt dette så hadde man heller ikke kommet til å vinne…. Dette er nå hvert fall min mening.
Man skal ha lov til å skryte av seg selv, men man må også kunne motta kritikk… Det er slik man blir gode innen det man bedriver!
Da jeg gikk på Barne – og Ungdomsarbeidslinjen på videregående skole så lærte vi 3 viktige ord som jeg husker den dag i dag ; Jeg VIL, jeg TØR og jeg KAN! Dette kan vi nok repetere 1000 – vis av ganger! Den som intet våger – intet vinner er det jo et kjent ordtak som lyder…
Da er det offentliggjort. Gipsy er med i landslagstroppen for 2009!
Her er to av løpene fra Moelv. Dessverre er ikke mine beste løp filmet – eller de ble filmet, men av en eller annen grunn er de borte…? Litt synd, for er både fornøyd med hopp 2 løpet og lagløpet fra søndagen hvert fall. Menmen..
Her kommer debyløpet i hopp 3 som bare ble masse riv, vi kom helt ut av rytmen. Men synes starten hennes til slutt ble bra, med tanke på hennes tidligere starter.. Klasse 3 løpet var og litt rusk.
Her kommer de to løpene våre med desidert mest riv i løpet av hele helgen… Typisk. Vel, snurr film!
Gipsy og jeg reiste avgåre til Moelv fredag ettermiddag, og jeg er sikker på det surret 1000 tanker omkring i hodet mitt. jeg har en stund ikke vært helt topp motivert når det gjelder agility, for har hatt en super stressa hund som har tatt helt av på banen. i tillegg har jeg slitet maks med tyvstarter, så jeg var rimelig spent på helgens løp. Hva ville skje? Ville vi måtte diske oss i alle løpene grunnet tyvstart? osv osv.
Så da hopper vi vel heller i det, hva skjedde så lørdagen?
Hele 4 løp stod på plakaten i dag for vår del, og med første start beregnet til kl. 12. 00 kunne vi sove litt lenger enn de “uheldige” klasse 3 hopp ekvipasjene (ja, som jeg helst skulle vært endel av selv.) Dog skal det sies at vi entret ikke ringen før nærmere 13.30 – kjedelig..
Dagen startet med agility 3. Ikke bane etter min smak, men slik kan man da ikke henge seg opp i. Hun lå fint på start, så da måtte jeg jo bare starte da. Gipsy rev hinder 2 grunnet alt for tidlig sving, og så hinder 3 da jeg stod litt feilplassert. Så gikk det fint til stigen hvor jeg måtte stoppe henne da hun skulle rett til venstre inn i tunell som var plassert under stigen. Som alltid spurter hun over stigen, så å holde følge med henne der kan jeg bare glemme. Men felt er jo egentlig hun sikker på, men i dette løpet kokte det maks og hun hadde et løpende felt og vips så var hun over lengden. Enda jeg sa hardt “VENT”, men ørene var nok blokkert for lengst…
Så var det ikke lenge før nytt løp, med nye muligheter. Denne gangen var det hopp 2. En fartsfylt bane med 2 feller for mitt vedkommende. Svinge skarpt til høyre etter rett rør for så i slalomen ( og ikke over hinderet som stod rett frem), og ta hinderet til høyre etter en passering gjennom den rette tunellen for andre gang. I tillegg endret jeg briefingen min i siste liten, da jeg så alle de raske hundene som kom ut av pølsa suste forbi lengden fordi de kom for skjevt på. Så her måtte noe gjøres, så jeg tok en avgjørelse da jeg stod på startstreken om å bytte side ved den fellen.
Igjen brukte vi litt tid på starten, men jeg vant og fikk startet henne på min kommando. Det gikk fort, men felle etter felle fikk vi berget oss gjennom. Dog med et nødskrik ved den ene, hvor hun hadde veldig lyst til å ta slalomen igjen. I mål kom vi med 0 feil! Og jakten på opprykkene er nå avsluttet! YES!!!!! ENDELIG, VI greide det! (dessverre er ikke dette løpet filmet, så får ikke gjenopplevd gleden…)
Åpen hopp - banen, var en skikkelig fartsbane. For tredje gang i dag lå hun igjen på start (!!!). Det gikk bra lenge til det skar seg, og hun pådro seg 2 riv og senere en disk. Men starten her var veldig bra.
Lørdagens siste løp var lag. Gipsy var HEIT! og dagens første tyvstart kom. Jeg hadde ikke fått tatt mer enn ett steg før hun satte avgårde. Jeg sier “Nei”, og bråstopper. Ikke Pokker om jeg skulle fortsette etter den hunden!! Siden det var lag ville jeg egentlig ikke diske meg, så jeg valgte å stå lenge å bare se dumt på henne. For da jeg stoppet så kom hun jo tilbake til meg og lurte hva søren jeg drev på med, skulle vi ikke gå agility?? Hun sluttet å bjeffe og ble egentlig veldig forundret. Jeg sier ikke ett ord til henne, men forlater henne ut i banen, og hun står igjen og avventer; “hva skjer nå a`mutter`n??” jeg sier på nytt kom og viser henne forbi 1 hinder (siden hun hadde hoppet dette fra før) og fortsetter. Kom på hva Eddie hadde sagt til meg; “nå holder du henne hvert fall på feltene hvis hun blir heit”. Og det gjorde jeg. men da bakbeina føyk opp og så tilbake på stigen disket hun, men jeg var fornøyd, for igjen vant jeg kampen om tyvstarten….. Det kan sies at More Friends vant lag med 20 feil… det sier litt.
Ut av hallen kom vi ikke før klokken var nærmere 19.00, og det var maaange slitne mennesker som dro avsted. Vi bestilte pizza til hytta, og kvelden ble ellers veldig rolig.
Søndag var det klart for deby i hopp 3. Vi måtte stå leeeenge å vente på å få startet da hele banen skulle bli rettet og fikset på. Jeg så Gipsy giret seg mer og mer opp. Jeg husker jeg tenkte at her gjelder det å holde roen. Jeg begynte å tenke på hvordan jeg skjerpet meg i store mesterskap med kera og gikk inn i en slags transe – hvis man kan kalle det det…? Som tenkt, som gjort. Gipsy var HEIT på start, bjeffet og tok helt av. Jeg sa bestemt ligg og rygget i fra. to ganger måtte jeg korrigere henne, og tilslutt kapitulerte hun, og la seg helt rolig og avslappet ned og sa ikke ett ord! Helgens desidert beste start!!! Vi fikk dessverre et riv på hinder 5, og kom da litt ut av rytmen. Løpet ble deretter til underholdning for publikum, men ingen suksess for oss. Etter mange nestenulykker disket vi til slutt på hinder 18. da etter uttallige mange riv… Men best av alt var den flotte starten hennes!
agility 3 ble en liten kamp om hvem som egentlig skulle bestemme på start. men igjen så vant jeg, men stod dessverre litt feilplassert og fikk riv på hinder 2. (min feil). derretter fikk vi så 2 riv senere i løpet, det ene var nok også helt klart min feil, det siste vet jeg ikke helt hva som skjedde. men vi kom igjennom, og føringsmessig er jeg fornøyd.
Lag løpet ble igjen en lang kamp på start, jeg brukte laaagt tid, begynte å lure på om hvor lenge dommeren egentlig kom til å la meg holde på. men jeg hørte ingenting, og etter 3 ganger hvor jeg satte henne tilbake fordi hun hopper fremover ga hun seg, og vi kom avgårde. Hun var HØY, og dessverre fikk vi et hårfint feltfeil opp mønet. jeg bestemte meg så for å holde henne lenge på vippa og fortelle; “Hallo, du har å høre på meg”. dette hjalp og resten av løpet var bra!! vi kom så i mål med 5 feil, og laget fikk tilsammen 10. Laget endte tilslutt på en 3. plass.
Konklusjon etter helga:
Jeg er litt overrasket. Hun tystartet bare ett av 7 løp, og der fikk jeg også tatt henne for det. Hun har vært høy, men i de fleste løp kontrollerbar, tross endel riv som vi har fått. men håper dette er et skritt i riktig retning, og motivasjonen min har faktisk steget litt. Kanskje det er håp i vente for oss også? Med tanke på den hersens tyvstarten.
Film fra noen av løpene kommer litt senere.
Neste ut er Tønsberg!
| m | t | o | T | f | l | s |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « okt | ||||||
| 1 | ||||||
| 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 |
| 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 |
| 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 |
| 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 |
| 30 | ||||||
